Labanker festes

På baksiden av frontalet sitter det to labanker som er festet med trenagler. Disse trenaglene har ikke utenpåliggende hode, men er forsenket og kappet i plan med panelbordet. Målingene fra originalet sier at “hodet” kun er 1 mm større enn selve skaftet på naglen. Det synes jeg er rart av to årsaker. Det ene er  fordi at det da ikke blir noe særlig hold i naglen – hodet vil trekke seg inn i bordet da naglen kiles. Det andre er at,  da jag har montert mine trenagler, trekker seg den koniske delen et stykke ned i panelbordet slik at det som gjenstår etter at naglen er kappet er betraktelig større enn skaftet.  Jeg vil si at her er det noe vi ikke forstår.    

Advertisement

Så var det disse spikerne/jernnaglene

I tillegg til trenaglene er rammene også festet med spiker. Disse er forsenket, på en ganske grov og stygg måte, på forsiden for at hodet ikke skal være i veien for overflatebehandlingen. Så er de nøkket, bøyet, på baksiden. Det sitter en spiker i hvert hjørne og til venstre i det undre rammetreet sitter faktisk spikeren slik at hodet dekker en del av en trenagle.  Jeg har satt både trenagler og spikere der de sitter på originalen – følgelig har også jeg satt spikeren med hodet over trenaglen på samme sted.

Rammen festes til panelet

Rammen blir så festet til panelet ved hjelp av tre- og jernnagler. Etter at hullet for naglen er boret  skjæres en forsenkning, på den siden hvor naglen entres, som passer til koningen under hodet på naglen. På motsatt side, hvor naglen skal kiles ut, skjæres en åpning som er oval i fibrenes lengderetning, slik at kilen kan presse ut naglen og låse den fast.

Nagler satt inn fra baksiden med forsenket hode

Trenagler til rammen

Rammen er, i tillegg til de 8 jernnaglene i hjørnene, festet til panelet med trenagler av furu. Disse lages for hånd ved først å kløyve materialer til passe dimensjoner  (Det er viktig å kløyve, i motsetning til å sage, fordi man da får fibrer som følger naglen i lengderetningen – hvis ikke kan naglen kløyves på skrå da kilen slås i og da mister den “holdet” ). Etter kløyving av emner blir de tynnet, først med øks og deretter med kniv til ferdig mål. Deretter kappes de i enden der hodet skal være, så blir hodet spikket til med kniv. Her følger en liten bildeserie som viser prosedyren trinn for trinn.

Lars Stålegård  

Kommentar om emnet og tilvirkning

Slik som det fremgår av frontaleundersøkelsene (Plahter 2004 vol 2 del 1) ble panelene i varierende grad slått sammen av relativt ferskt trevirke; dvs. materialer som ikke var tilstrekkelig tørket før bordene ble hugget til. Dette har til dels ført til kraftig krumming i bordene og sprekker dannet etter at komponentene har vært føyet sammen i panel samt etter at grundering og tilslutt maling er påført.

Alternativ (min) tolkning

Rammen sitter montert på panelet med både trenagler og jernnagler. En tolkning er at rammen er fiksert med jernnagler før trenaglene er montert.

Jeg har en alternativ forklaring. Det er fordi jeg har oppdaget et sted hvor en jernnagle sitter plassert  i kanten av en trenagle. Det er ingen problemer å sette en jernnagle i en trenagle, men det er ikke mulig å borre et hull og montere en trenagle hvor det allerede sitter en jernnagle…  Min hypotese er derfor at jernnaglene er satt inn etterpå, og jeg tror at de har kommet til fordi sammenføyningene med trenaglene har blitt slarkete. Hvilket ikke er utenkelig  i en gjenstand av tre som utsettes for varierende fuktighet. Her på bildet ser dere stedet hvor jernnagle sitter i trenaglen, som vises til venstre for jernnaglen.

Lars Stålegård

Se Unn Plahters kommentar til dette her.