Kommentar om emnet og tilvirkning

Slik som det fremgår av frontaleundersøkelsene (Plahter 2004 vol 2 del 1) ble panelene i varierende grad slått sammen av relativt ferskt trevirke; dvs. materialer som ikke var tilstrekkelig tørket før bordene ble hugget til. Dette har til dels ført til kraftig krumming i bordene og sprekker dannet etter at komponentene har vært føyet sammen i panel samt etter at grundering og tilslutt maling er påført.

Advertisement

Preparering av materialer

Etter at jeg fikk hjem materialene til verkstedet kappet jeg opp dem  i de lengder jeg skulle ha. De ble deretter pakket inn i plast for å forhindre at de tørket ut. Vi ønsker å gjenskape prosessen (og dermed resultatet) som originalet har vært gjennom. 

Det er åpenbart at middelaldersnekkeren ikke har jobbet med tørre materialer. Det ser vi på hvordan materialene har slått seg og krympet. Emnene til panelbordene er mellom 11 og 12 tommer brede og har en fuktighet på rundt 20 % .

Lars Stålegård

Alternativ (min) tolkning

Rammen sitter montert på panelet med både trenagler og jernnagler. En tolkning er at rammen er fiksert med jernnagler før trenaglene er montert.

Jeg har en alternativ forklaring. Det er fordi jeg har oppdaget et sted hvor en jernnagle sitter plassert  i kanten av en trenagle. Det er ingen problemer å sette en jernnagle i en trenagle, men det er ikke mulig å borre et hull og montere en trenagle hvor det allerede sitter en jernnagle…  Min hypotese er derfor at jernnaglene er satt inn etterpå, og jeg tror at de har kommet til fordi sammenføyningene med trenaglene har blitt slarkete. Hvilket ikke er utenkelig  i en gjenstand av tre som utsettes for varierende fuktighet. Her på bildet ser dere stedet hvor jernnagle sitter i trenaglen, som vises til venstre for jernnaglen.

Lars Stålegård

Se Unn Plahters kommentar til dette her.

Valg av emne til panelet

Tegning av konstruksjonen. Lerretsoverklebinger er skravert © KHM, UiO

Klikk på bildet for å få en bedre oppløsning!

Lars Stålegård fra Kulturhåndverkerne skal snekre panelet. Det første som skal skje er at det skal velges ut egnede emner i furu. De utvalgte emnene vil så legges til side for å tørke.

Det originale panelet er satt sammen av fire furubord med varierende tykkelse 2,1 – 3,5 cm. Baksiden er røfft økset til, mens forsiden er mer bearbeidet. På forsiden er et redskap tilsvarende en sikling benyttet til å glatte ut redskapsspor.

Originalens bord 1 og 2 er malt på barksiden, og disse har holdt seg rimelig flate. Bord 3 og 4 som er malt på kjernesiden er har imidlertid krummet seg betydelig.  Dette vises tydelig på snittet til venstre på tegningen over.