‘Trekker linjen fra middelalderen’ – innlegg i Hadeland avis

Posted in Presseoppslag on 08/02/2012 by Kaja Kollandsrud

Innlegget ble publisert 08.02.2012 i Hadeland avisHadeland avis 08.02.2012

Advertisements

Duene tar form

Posted in Ikonografi on 28/01/2012 by Anne Milnes

Takk for all hjelp med å forstå hva det er Josef holder i hånden. I utgangspunktet kunne vi se to sirkler og noen diffuse former i midten. Når vi nå visste hva vi lette etter var det ikke så vanskelig å se to duer i et rede eller en kurv – vi oppdaget hode, øyne og formen på den duen som fyller den indre sirkelen, dessuten oppdaget vi også en liten vinge!

Skisse av vårt forslag (Foto: A. Milnes)

Hva holder Josef ved frembæringen i tempelet?

Posted in Ikonografi on 25/01/2012 by Kaja Kollandsrud

Hva mener dere?

Frembæringen i tempelet
Nå males alle de sorte konturene og detaljene kommer på plass.  I forbindelse med scenen nede til høyre, som viser frembæringen i tempelet, har vi nå en interessant diskusjon gående på atelieret, nemlig – hva er avbildet i bakgrunnen til venstre for Kristusbarnets glorie?

Detalj av Josefs venstre hånd med attributtDet vi er sikre på er at vi ser en hånd. Josefs venstre ligger bak ryggen til Maria og hånden kommer opp bak hodelinet på skulderen hennes. Håndflaten er vendt mot oss. Hånden støtter under/holder frem en svært nedbrutt rund form. Den sorte kontrustreken har sklidd og trukket seg sammen i dråpeformer på den glatt overflaten til imitasjonsgullets lasur. Sett i mikroskop ser vi det vi mener er et bitte lite Continue reading

Konturene trekkes og formen trer frem

Posted in bemaling, Konturer on 12/01/2012 by Kaja Kollandsrud

Det er nå spennende hvordan maleriet trer frem. De sorte konturlinjene strammer formene opp og indikerer volum. Motivene fremkalles og små detaljer bidrar til en opplevelse av tredimensjonalitet i illusjonen ettersom Katrine og Anne påfører dem.

Tingelstad. Konturene males. Foto © Kaja Kollandsrud, KHM, UiO.Malingen av konturene er godt igang.
Foto © Kaja Kollandsrud, KHM, UiO.

Konturene påføres etter at de dekkende malingene er lagt på, men før de transparente lasurene males. De transparente røde og grønne lasurene ligger altså oppå de sorte strekene. Continue reading

Den fargesterke undermalingen

Posted in bemaling on 20/12/2011 by Anne Milnes

De første fargene som ble påført er de opake (dekkende) fargene: den gulrøde blymønjen, det gule auripigmentet ( i rekonstruksjonen blytinngult med cadmium), trekullsort og blå azuritt.

Siden hvert pigment oppfører seg forskjellig i bindemiddelet når de rives, så blir konsistensen og håndteringsegenskapene individuelle i forhold til pigmentene som benyttes. Glans og struktur i overflaten blir også forskjellig. Blåfargen er matt i dette maleriet, da det er tempera som er benyttet til denne fargen her, gulfargen er grovkornet (slik også auripigment opprinnelig var), mens den røde blymønjen danner en fin jevn overflate med mye glans.

Over: helopptak av rekonstruksjonen etter at undermalingen er ferdig, dvs at alle opake fargene er malt – under detalj av samme (begge foto: A. Milnes)

Før vi kan ta fatt på de sorte konturene, ble alle ansiktene malt med svake skygger, røde kinn og sienna i hårene. Skyggene og kinnrosene ble påført vått-i-vått med den blyhvite hudfargen.

Riving av pigmenter

Posted in bemaling on 20/12/2011 by Anne Milnes

Det å rive pigmenter var en vesentlig del av maleprosessen i middelalderen. I dag er det få som er fortrolige med hva det vil si å ‘rive’ pigmenter: dette betegner prosessen der tørrpigmenter blandes med bindemiddel – ved hjelp av en ‘løper’ knuses pigmentene til mindre partikler og bearbeides samtidig med bindemidlet.

Riving av Blytinngult i linoje (Foto: K. Scharffenberg)
Riving av Blytinngult i linolje (Foto: K. Scharffenberg)

Dette skulle vise seg å være en utfordrende del av arbeidet for oss, særlig fordi vi mangler rutine. Hvordan skal konsistensen være? Hvor mye pigment i forhold til olje skal det være? Hva slags olje skal vi bruke til de enkelte pigmentene? Det var mye vi måtte prøve ut… etter mange timer og dager med prøving og feiling ble vi etterhvert flinkere til å forstå nyansene når det gjelder konsistens. Vi forsto også fort at hvert pigment har sin egenart når man begynner å rive det. Noen er lette å rive, mens prosessen i andre tilfeller tar mye lenger tid.

Riving av azuritt (Foto: A. Milnes)Riving av azuritt (Foto: A. Milnes)

Det er en utrolig fargesterk opplevelse å rive pigmenter, og man får en helt annen nærkontakt med malingen enn om man bruker ferdigblandet maling på tube. Under riveprosessen jobber man over et felt på ca. 30 x 30 cm – malingens konsistens og farge blir veldig tydelig. Vi fikk erfare at det å rive pigmenter virkelig er en kunst – og denne raffinerte kunsten behersket malerne av Tingelstad frontale!

Valg av pigmenter og bindemidler

Posted in bemaling on 18/12/2011 by Anne Milnes

En del pigmenter som opprinnelig ble brukt for å male Tingelstad frontale er giftige. Til tross for giftklassifiseringen valgte vi å bruke blyhvitt og blymønje, dette pga fargenes egenskaper.

Glass med forskjellige pigmenter som ble brukt (Foto: A. Milnes)
Glass med forskjellige pigmenter som ble benyttet (Foto: A. Milnes)

Vi valgte derimot å erstatte ”auripigment”, som er et arsen-sulfid. I tillegg til å være giftig har auripigmentet en tendens til å blekne – den kan skifte farge fra sterk gult til nærmest fargeløst hvitgrå. På originalen er dette pigmentet blitt blek beig-aktig, men det er enkelte steder vi ser store gule partikler av gulauripigment. Som erstartning for auripigment har vi brukt en blanding av blytinngult med noe cadmiumgult – dette ga en gulfarge som ligner mye på auripigment.

Vi valgte å bruke de samme bindemidlene, i den grad vi har kunnskap om det som opprinnelig ble brukt. Det var naturlig å velge linolje samt standolje (tyknet linolje). Avhengig av pigmentenes tørkeevne, ble det valgt et bindemiddel som i kombinasjon med pigmentet har gode tørkeegenskaper. Det ble benyttet olje som bindemiddel til de fleste fargene, men til den blå azuritten og det gule auripigmentet ble det benyttet tempera i originalen.

Prøveoppstryk av azuritt i forskjellige bindemidler, dvs. kombinasjoner av bindemidler (Foto: A. Milnes)
Prøveoppstryk av azuritt i forskjellige bindemidler, dvs. kombinasjoner av bindemidler (Foto: A. Milnes)

Azuritt (blåfargen) var opprinnelig påført i en tempera – vi kunne imidlertid ikke vite helt hva slags tempera. Det ble gjort noen forsøk med helt egg, kun egghvite, kun eggeplomme – alle alternivene ble prøvd ut både med og uten linolje. Det beste resultatet fikk vi med egghvite + en liten mengde eggeplomme, blandet med linolje (da måtte pigmentene først rives i vann).

%d bloggers like this: