Lasurene males – alterfrontalet nærmer seg sitt endelige utseende

Det har gjennom hele prosessen vært viktig for oss at malingslagene på rekonstruksjonen får samme oppbygning som originalen. Det er derfor vi først malte alle de opake (helt dekkende) fargene, deretter alle de sorte konturene og nå til slutt lasurene.

Siden lasurene er transparente kan de males over de sorte konturlinjene, f.eks. draperier og arkitektoniske elementer.

Et interessant fenomen er det som skjer med den grønne lasuren (verdigris): som pigment og når det er revet i olje har den en turkis farge (en veldig blåaktig grønntone) – når den så blir malt opp og har tørket i noen uker skifter fargen mot en stadig gulere grønnfarge. Dette skyldes en kjemisk prosess som starter når pigmentet verdigris blir blandet med bindemiddelet – denne prosessen kjente de opplagt til i middelalderen og effekten var tilsiktet.

Advertisement

Lasurene forberedes

I lasurene på Tingelstadfrontalet var det opprinnelig brukt organisk rødt, verdigris (grønt) og azuritt (blått). Siden disse fargestoffene/pigmentene gir oljebaserte bindemidler forskjellige tørke-egenskaper, ble de brukt i forskjellige blandinger – særlig det røde, organiske fargestoffet tørker svært sakte.

Vi prøvde ut forskjellige blandinger, for å finne bindemiddelbladninger som var anvendelige i vårt arbeid.

Rødfargen ble blandet i to blandinger. I den første ble den revet direkte i kokt linolje tilsatt “litt” blymønje (1/4 ts til 15 ml linolje), som etter en stund med riving ble tilsatt standolje og ferniss. Den andre bladningen besto av “blyolje”, dvs. kokt linojle iblandet blyhvitt (10 g blyhvitt til 100 ml kokt linolje), ellers tilsatt de samme ingrediensene. Oppstryk viste at bladning nr.2 hadde en tørketid på ca. 5 dager, mens blnading nr. 1 var helt fuktig enda selv etter 10 dager.

De grønne lasurene viste seg å være relativt uproblematiske når det gjaldt tørketid – men for å få en fin, emaljaktig virkning ble det tilsatt både standolje og dammarferniss til linoljen. Det vanskeligste med verdigrisen var å få revet den fint nok – prosessen begynte med riving av pigmentet først i terpentin, som så ble tilsatt kokt linolje. Etter riving av pigmentet i omkring 1 time, ble det tilsatt standolje og ferniss.

Sølv blir gull

Det høypolerte sølvet skal bli gyldent ved å dekke det med en gul lasur. Resultatet er en myk gulleffekt da lasuren samler lysrefleksjonene fra metalloverflatene, som ellers kan virke ‘kalde’. Det er kanskje derfor man også finne lasur på ekte forgyllinger i de samtidige skulpturene.

Analyser av den gule lasuren på originalen viser at det ble benyttet en blanding av olje og harpiks på sølvet her. Fargen oppnås ved å koke olje/harpiksblandingen.

Den opprinnelig gyldne effekten er det som har tapt seg mest som følge av naturlig aldring og nedbrytning av materialene på originalen. Sølvet har korrodert, lasuren har mørknet og det har oppstått deformasjoner og