Sølv blir gull

Det høypolerte sølvet skal bli gyldent ved å dekke det med en gul lasur. Resultatet er en myk gulleffekt da lasuren samler lysrefleksjonene fra metalloverflatene, som ellers kan virke ‘kalde’. Det er kanskje derfor man også finne lasur på ekte forgyllinger i de samtidige skulpturene.

Analyser av den gule lasuren på originalen viser at det ble benyttet en blanding av olje og harpiks på sølvet her. Fargen oppnås ved å koke olje/harpiksblandingen.

Den opprinnelig gyldne effekten er det som har tapt seg mest som følge av naturlig aldring og nedbrytning av materialene på originalen. Sølvet har korrodert, lasuren har mørknet og det har oppstått deformasjoner og

Rissetegninger på sølvbakgrunnene

Metallflatene har mønster risset inn i det høypolerte sølvet. Innrissingen lager liv i metalloverflaten, da det skapes et spill i hvordan i lyset reflekteres. Tegningene har form av ekebladsmønstrede ranker bak sentralscenen, mens sidescenene kun har enkle rutemønstre.

Vi hadde tidligere gjort prøver på hvordan og med hvilket verktøy rissetegningene skulle utføres, og var kommet frem til at spissen på en agatsten egnet seg godt. Agatstenen var akkurat passe hard og glatt.

Rissetegningene på det originale frontalet var tidligere tegnet av på egne folier som var tilgjengelige for oss på KHM. Med utgangspunkt i disse og det vi så av rissetegningene på det originale frontalet, kunne vi utføre

Sølv legges i bakgrunnene

Etter at innrissene var utført i grunderingen, var neste skritt å legge sølv i bakgrunnene. Områdene som danner bakgrunn ble avmerket etter inngående konferering med det originale frontalet.

I tillegg til de imitasjonsforgylte bakgrunnsområ-dene overlapper flere av de malte områdene imitasjonsgullet.

Vannforsølving er en teknikk der tynne folier av sølv festes til underlaget med et tynt limvann. For at det skal kunne poleres til høyglans må

Vi prøver ut å legge sølv og risse inn bakgrunnsmotivet i metallet

Før sommeren la Sarah sølv på en prøveplate.  Sølvet ble polert til høyglans, og deretter ble tegningene risset inn med tuppen av en poleringsagat.

Testene vi hadde gjort tidligere viste at agaten var akkurat passe hard og glatt for å gi den dybde og tykkelse av streken til innrisset vi ønsket oss – et resultat som ligger nært opptil originalen.