Lasurene males – alterfrontalet nærmer seg sitt endelige utseende

Det har gjennom hele prosessen vært viktig for oss at malingslagene på rekonstruksjonen får samme oppbygning som originalen. Det er derfor vi først malte alle de opake (helt dekkende) fargene, deretter alle de sorte konturene og nå til slutt lasurene.

Siden lasurene er transparente kan de males over de sorte konturlinjene, f.eks. draperier og arkitektoniske elementer.

Et interessant fenomen er det som skjer med den grønne lasuren (verdigris): som pigment og når det er revet i olje har den en turkis farge (en veldig blåaktig grønntone) – når den så blir malt opp og har tørket i noen uker skifter fargen mot en stadig gulere grønnfarge. Dette skyldes en kjemisk prosess som starter når pigmentet verdigris blir blandet med bindemiddelet – denne prosessen kjente de opplagt til i middelalderen og effekten var tilsiktet.

Advertisement

Lasurene forberedes

I lasurene på Tingelstadfrontalet var det opprinnelig brukt organisk rødt, verdigris (grønt) og azuritt (blått). Siden disse fargestoffene/pigmentene gir oljebaserte bindemidler forskjellige tørke-egenskaper, ble de brukt i forskjellige blandinger – særlig det røde, organiske fargestoffet tørker svært sakte.

Vi prøvde ut forskjellige blandinger, for å finne bindemiddelbladninger som var anvendelige i vårt arbeid.

Rødfargen ble blandet i to blandinger. I den første ble den revet direkte i kokt linolje tilsatt “litt” blymønje (1/4 ts til 15 ml linolje), som etter en stund med riving ble tilsatt standolje og ferniss. Den andre bladningen besto av “blyolje”, dvs. kokt linojle iblandet blyhvitt (10 g blyhvitt til 100 ml kokt linolje), ellers tilsatt de samme ingrediensene. Oppstryk viste at bladning nr.2 hadde en tørketid på ca. 5 dager, mens blnading nr. 1 var helt fuktig enda selv etter 10 dager.

De grønne lasurene viste seg å være relativt uproblematiske når det gjaldt tørketid – men for å få en fin, emaljaktig virkning ble det tilsatt både standolje og dammarferniss til linoljen. Det vanskeligste med verdigrisen var å få revet den fint nok – prosessen begynte med riving av pigmentet først i terpentin, som så ble tilsatt kokt linolje. Etter riving av pigmentet i omkring 1 time, ble det tilsatt standolje og ferniss.

Alle sorte konturer og detaljer er nå på plass!

Nå er alle de sorte konturene trukket og detaljeringen på plass. Dette har vært et møysommelig og tidkrevende arbeid. Konturene har nærmest en kaligrafisk karakter – i vår rekonstruksjon har vi derfor lagt vekt på å få inn den ledige hånden og flyten i streken som preger originalen. Helhetsinntrykket på betrakningsavstand, mener vi selv, ligger svært nær opp til det originale.

I løpet av prosessen med å trekke opp strekene, har vi observert originalen inngående. Vår tilnærming har vært både teknisk og intuitiv ettersom vi har forsøkt å gjenskape strekenes materielle karakter  som konsistens, tykkelse og farge, og også deres uttrykk. Strekene synes å være utført lett, ledig og sikkert. Dette har vist seg å være utfordrende i praksis, men har gradvis gitt oss noe mere innsikt i hvordan det originale frontale ble tilvirket og en større forståelse for det opprinnelige uttrykket.

Det som skulle vise seg å være den mest tidkrevende delen av rekonstruksjonen – å male opp alle konturene – er nettopp blitt avsluttet. Nå tar vi fatt på arbeidets siste fase: å male alle lasurene.

Konturene trekkes og formen trer frem

Det er nå spennende hvordan maleriet trer frem. De sorte konturlinjene strammer formene opp og indikerer volum. Motivene fremkalles og små detaljer bidrar til en opplevelse av tredimensjonalitet i illusjonen ettersom Katrine og Anne påfører dem.

Malingen av konturene er godt igang.
Foto © Kaja Kollandsrud, KHM, UiO.

Konturene påføres etter at de dekkende malingene er lagt på, men før de transparente lasurene males. De transparente røde og grønne lasurene ligger altså oppå de sorte strekene.

Sølv blir gull

Det høypolerte sølvet skal bli gyldent ved å dekke det med en gul lasur. Resultatet er en myk gulleffekt da lasuren samler lysrefleksjonene fra metalloverflatene, som ellers kan virke ‘kalde’. Det er kanskje derfor man også finne lasur på ekte forgyllinger i de samtidige skulpturene.

Analyser av den gule lasuren på originalen viser at det ble benyttet en blanding av olje og harpiks på sølvet her. Fargen oppnås ved å koke olje/harpiksblandingen.

Den opprinnelig gyldne effekten er det som har tapt seg mest som følge av naturlig aldring og nedbrytning av materialene på originalen. Sølvet har korrodert, lasuren har mørknet og det har oppstått deformasjoner og

Rissetegninger på sølvbakgrunnene

Metallflatene har mønster risset inn i det høypolerte sølvet. Innrissingen lager liv i metalloverflaten, da det skapes et spill i hvordan i lyset reflekteres. Tegningene har form av ekebladsmønstrede ranker bak sentralscenen, mens sidescenene kun har enkle rutemønstre.

Vi hadde tidligere gjort prøver på hvordan og med hvilket verktøy rissetegningene skulle utføres, og var kommet frem til at spissen på en agatsten egnet seg godt. Agatstenen var akkurat passe hard og glatt.

Rissetegningene på det originale frontalet var tidligere tegnet av på egne folier som var tilgjengelige for oss på KHM. Med utgangspunkt i disse og det vi så av rissetegningene på det originale frontalet, kunne vi utføre

Sølv legges i bakgrunnene

Etter at innrissene var utført i grunderingen, var neste skritt å legge sølv i bakgrunnene. Områdene som danner bakgrunn ble avmerket etter inngående konferering med det originale frontalet.

I tillegg til de imitasjonsforgylte bakgrunnsområ-dene overlapper flere av de malte områdene imitasjonsgullet.

Vannforsølving er en teknikk der tynne folier av sølv festes til underlaget med et tynt limvann. For at det skal kunne poleres til høyglans må

Vi prøver ut å legge sølv og risse inn bakgrunnsmotivet i metallet

Før sommeren la Sarah sølv på en prøveplate.  Sølvet ble polert til høyglans, og deretter ble tegningene risset inn med tuppen av en poleringsagat.

Testene vi hadde gjort tidligere viste at agaten var akkurat passe hard og glatt for å gi den dybde og tykkelse av streken til innrisset vi ønsket oss – et resultat som ligger nært opptil originalen.

Krittgrunderingen ferdig pusset!

Sarah har pusset ferdig grunderingen på forsiden av frontalet, og resultatet er lekkert – som den mykeste baby-hud!

Overflaten har akkurat den glattheten og mykheten som skal til for legging av både sølv og malinglag, samtidig som det ferdige resultatet verken er stivt eller dødt.

Nå er overflaten så nydelig at det nesten er synd å gjøre noe som helst mer med den – men det skal vi! Nå er det bare å sette i gang med opptegning av komposisjonen og innrissing av de tegnede linjene med treskjærerjern, før det skal legges sølv på bakgrunnene og rammen.

Innriss

Tegningen for billedkomposisjonens hovedelementer ble risset inn i overflaten på det originalet frontalet. Det er spor etter ganske grove riss i den ferdigpussede grunderingen. Tegningen ble risset på grunderingen før sølvet ble lagt i områdene som skulle imitasjonsforgylles.

Det som nå er synlig av de originale rissene har blitt tegnet av på folie. Disse tegningene oppbevares på KHM som del av dokumentasjonen som følger gjenstanden.