Konturene trekkes og formen trer frem
Det er nå spennende hvordan maleriet trer frem. De sorte konturlinjene strammer formene opp og indikerer volum. Motivene fremkalles og små detaljer bidrar til en opplevelse av tredimensjonalitet i illusjonen ettersom Katrine og Anne påfører dem.
Malingen av konturene er godt igang.
Foto © Kaja Kollandsrud, KHM, UiO.
Konturene påføres etter at de dekkende malingene er lagt på, men før de transparente lasurene males. De transparente røde og grønne lasurene ligger altså oppå de sorte strekene.
Den sorte fargen består hovedsakelig av trekullsort tilsatt litt blyhvitt og noe blyrødt. Bindemiddelet er basert på linolje, og den tyknede standoljen gir ‘kropp’ til fargen. Trekullsort har meget dårlige tørkeegenskaper, så blypigmentene har en sikkativerende effekt i tillegg til at de mildner den sorte fargen. Blandingen ser nærmest brun ut på paletten, men fremstår som helt sort på maleriet.
Når man maler en linje ‘legger man malingen fra seg’ i en generøs strek. Sluttresultatet – slik vi ser det på originalen også – danner flere steder en grad. Strekene får nærmest en liten mage. Det er en tykk og drøy maling som likevel flyter ut av penselen. Streken trekkes i en sveip.
Det er både tykke og svært tynne streker. Arkitekturen er trukket opp av streker som er opp til 8 mm bred. Ofte følges en tykk strek av en tynnere strek som bidrar til å modellere maleriet. I detaljer som figurer og kapitéler er streken nærmest kalligrafisk. Man kan se hvor penselen ble løftet fra maleriet der streken ender i en hårsbredde.
Maleriet preges fremdeles av undermalingene på dette stadiet. Den gulrøde blyrøde skal i de fleste områder modelleres og tones ned med en rød lasur som gir dybde og variasjon til flatene. De grønne lasurene mangler også foreløpig, og likeledes en del skyggemodelleringer. Det skal også settes flere sorte konturer samt hvite konturer inn i motivene, noe som vil bidra ytterligere til en oppfattelse av illusjonen som er nærmest tredimensjonal.
Rekonstruksjon av et panelmaleri fra middelalderen 
12/01/2012 at 10:02
Alltid like kjekt når det dukker opp noe nytt herfra. Nå er vi spente på å snart få se hva maria egentlig holder i hånden 🙂
12/01/2012 at 10:51
Hei igjen! Billedfremstillingen av Maria med Jesusbarnet på fanget i de 12 norske forntalene som har dette motivet er meget variert, både i forhold til hvordan barnet poserer og hva han holder som attributt. Her i Tingelstad I er han fremstilt sittende. I venstre hånd holder han boken og i hans høyre hånd rekker opp mot madonnas kinn. Nigel Morgan tolker det som at Maria rekker frem et eple til barnet og at dette viser til Maria som den nye Eva og Kristusbarnet som Adam. Mange spør om det er et bryst hun holder frem, og den runde formen kan jo også skape en assosiasjon til dette – Maria Lactans. I frontalet fra Vanylven viser den opprinnelige rissetegningen barnet som dier Maria, men brystet er malt over i den endelige versjonen av maleriet. Se Nigel Morgans kapittel om ikonografien i Painted Altar Frontals of Norway 1250–1350, Volume 1Archetype, London (2004) s.42ff.