Sølv blir gull

Det høypolerte sølvet skal bli gyldent ved å dekke det med en gul lasur. Resultatet er en myk gulleffekt da lasuren samler lysrefleksjonene fra metalloverflatene, som ellers kan virke ‘kalde’. Det er kanskje derfor man også finne lasur på ekte forgyllinger i de samtidige skulpturene.

Analyser av den gule lasuren på originalen viser at det ble benyttet en blanding av olje og harpiks på sølvet her. Fargen oppnås ved å koke olje/harpiksblandingen.

Den opprinnelig gyldne effekten er det som har tapt seg mest som følge av naturlig aldring og nedbrytning av materialene på originalen. Sølvet har korrodert, lasuren har mørknet og det har oppstått deformasjoner og et fint krakeleringsmønster som har gjort den mindre transparent.

Lasuren er ikke tilgivende – dvs. den dekker ikke feil i sølvet – tvert i mot blir de bare forsterket etter at lasuren er lagt på.

Analyser av den originale lasuren på sølvet på madonna fra Hedal viste at den bestod av ren harpiks. Spørsmålet var da hvordan de opprinnelig hadde på ført denne? Man tror jo ikke at de hadde tilgang på løsemidler. Vi fant en løsning: Produktet som ble benyttet til rekonstruksjonen av imitasjonsforgyllingen på Hedalen-madonnaen var den første fraksjonen fra brenning av tjære, som vi brant selv fra tyrirot i Eivinds Bratlies hage på Nesodden den gang i 1988. Varmen presset harpiks sammen med terpenene ut fra treverket. Resultatet ble et nydelig produkt som det bare var å dyppe penselen i! Dette var også en lasur som tørket, i motsetning til tjæren som utvinnes ved høyere temperatur som jo ikke har tørkende egenskaper.

Rammene rundt rekonstruksjonen av Tingelstadfrontalet gav ikke rom for en egen tjærebrenning for å få en tilsvarende harpiks til den gule lasuren. Vi prøvde derimot ut andre tjæreprodukter, bl.a en tidlig fraksjon som Inger Marie Egenberg var så vennlig å forse oss med, samt forskjellige blandinger av tjære, olje, skjellakk, harpikser m m. Flere av variantene vi prøvde ga fine overflater i form av farge og/eller glans, men de fleste av våre blandinger hadde dårlige tørkeegenskaper.

Det beste resultatet oppnådde vi med en relativt mørk politur, dvs. en blanding av skjellakk og venetiansk terpentin. Ved påføring i flere lag ga denne blandingen en fin ‘gullfarge’ og -overflate til sølvet, samtidig som den ga en hard og herdig overflate til de imitasjonsforgylte flatene.

Nå har sølvet blitt til gull, og fått sin endelige utførelse med rissetegninger og lasur. Sarah er ferdig med sin del av arbeidet, mens det gjenstår for Anne og Katrine å fylle de tomme feltene med de karakteristiske sorte konturtegningene og påføre farge til de forskjellige elementene.

Advertisement