Kommentar om emnet og tilvirkning

Slik som det fremgår av frontaleundersøkelsene (Plahter 2004 vol 2 del 1) ble panelene i varierende grad slått sammen av relativt ferskt trevirke; dvs. materialer som ikke var tilstrekkelig tørket før bordene ble hugget til. Dette har til dels ført til kraftig krumming i bordene og sprekker dannet etter at komponentene har vært føyet sammen i panel samt etter at grundering og tilslutt maling er påført.

På frontalet fra Tinglestad finner vi krumme bord og en sprekkdannelse i nedre bord klebet over med lerret. Videre har det dannet seg relativt vide åpninger i maling og grundering langs sammenføyninger i panelstrukturen. I frontalet fra Kinsarvik har sterke krumninger i bordene ført til at den høyre vertikale rammedelen har knukket.

Ved å vurdere tilstanden i panelene før og etter 1300 finner vi indisier på at håndverkerne i større grad var oppmerksomme på hvilken betydning det var for stabiliteten i panelstrukturen at panelet ble tilvirket og slått sammen av tørre materialer. Felles for hele perioden synes det imidlertid at panelene ble glattet og bearbeidet etter at de ble slått sammen, hvoretter de åpne sammenføyninger ble fylt med kiler og dekket over med lerretsstrimler.

Retningen i nagleføring viser at bordene i frontalene gjennomgående er ført gjennom bordene og ut i labanker og rammedeler hvor de er kilt. Dette viser at bordene er festet til rammedeler og labanker og ikke omvendt. ‘Hjørnefester’ utført med jernnagler er overveiende ført motsatt: gjennom labankene og ut i bordene. De ble vurdert som tilhørende en prosess foretatt forut for gjennomføring av trenaglene, hvor jernnaglingen skulle kunne tjene til å fastholde plassering av labanker og bord under boring av hull for gjennomføringen av trenaglingen.

Lars Stålegårds observasjoner av overlapping av jernnaglehodet med trenagletuppen viser imidlertid at jernnagler sannsynligvis hører med til den avsluttende fasen. Som Lars beskriver kan de være benyttet til å dempe deformasjoner ved å stive opp strukturen som resultat av slark pga. av videre uttørring og bevegelser i det ferske trevirket benyttet i strukturen.

Med hensyn til bruk av ferskt og tørt trevirke vil man finne lignende forhold ved forming av skulptur hvor man tildeles har forarbeidet skulpturen i en grovere summarisk form i ferskt tre for så å fullføre form og volum samt bearbeide sprekkdannelser med kiler og lerretsoverklebinger etter at trevirket har fått tørke videre ut.

Advertisement