Kommentar om emnet og tilvirkning

Slik som det fremgår av frontaleundersøkelsene (Plahter 2004 vol 2 del 1) ble panelene i varierende grad slått sammen av relativt ferskt trevirke; dvs. materialer som ikke var tilstrekkelig tørket før bordene ble hugget til. Dette har til dels ført til kraftig krumming i bordene og sprekker dannet etter at komponentene har vært føyet sammen i panel samt etter at grundering og tilslutt maling er påført.

På frontalet fra Tinglestad finner vi krumme bord og en sprekkdannelse i nedre bord klebet over med lerret. Videre har det dannet seg relativt vide åpninger i maling og grundering langs sammenføyninger i panelstrukturen. I frontalet fra Kinsarvik har sterke krumninger i bordene ført til at den høyre vertikale rammedelen har knukket.

Ved å vurdere tilstanden i panelene før og etter 1300 finner vi indisier på at håndverkerne i større grad var oppmerksomme på hvilken betydning det var for stabiliteten i panelstrukturen at panelet ble tilvirket og slått sammen av tørre materialer. Felles for hele perioden synes det imidlertid at panelene ble glattet og bearbeidet etter at de ble slått sammen, hvoretter de åpne sammenføyninger ble fylt med kiler og dekket over med lerretsstrimler.

Retningen i nagleføring viser at bordene i frontalene gjennomgående er ført gjennom bordene og ut i labanker og rammedeler hvor de er kilt. Dette viser at bordene er festet til rammedeler og labanker og ikke omvendt. ‘Hjørnefester’ utført med jernnagler er overveiende ført motsatt: gjennom labankene og ut i bordene. De ble vurdert som tilhørende en prosess foretatt forut for gjennomføring av trenaglene, hvor jernnaglingen skulle kunne tjene til å fastholde plassering av labanker og bord under boring av hull for gjennomføringen av trenaglingen.

Lars Stålegårds observasjoner av overlapping av jernnaglehodet med trenagletuppen viser imidlertid at jernnagler sannsynligvis hører med til den avsluttende fasen. Som Lars beskriver kan de være benyttet til å dempe deformasjoner ved å stive opp strukturen som resultat av slark pga. av videre uttørring og bevegelser i det ferske trevirket benyttet i strukturen.

Med hensyn til bruk av ferskt og tørt trevirke vil man finne lignende forhold ved forming av skulptur hvor man tildeles har forarbeidet skulpturen i en grovere summarisk form i ferskt tre for så å fullføre form og volum samt bearbeide sprekkdannelser med kiler og lerretsoverklebinger etter at trevirket har fått tørke videre ut.

Advertisements

6 Responses to “Kommentar om emnet og tilvirkning”

  1. lars365 Says:

    Hei Unn.

    Jeg lurer på en ting vedrørende nagleføringen. Det gjelder hvordan labankene på baksiden er festet. I boken din som kun omhandler Tingelstadfrontalene, på sid 21 figur 9, vises innfestingen av labanken med en treplugg uten hode. Labanken er visstnok tynnet, skjønner jeg, men hodet burde fortsatt være synlig på innsiden, med den argumentasjonen du bruker her over.
    Kan du utdype dette ? Takk / Lars

    • Hei Lars Det ser jo ut som om vi har oppfattet tverrsnittet av trenaglen på forsiden som sirkelrundt og klebet over med lerret. Hvis vi antar at snekkeren også her fører naglen gjennom bord og ut i labanken hvor de kan kiles så tenker vi oss at hodene til naglene i labanken ligger på forsiden. Dette kan vel kanskje ikke sees med det blotte øyet (dekket av maling) men kan være noe man har kunnet observer på Røntgen foto eller også på annet vis?. Konklusjonen var at tverrsnittene av hodene på forsiden var runde. På Tingelstad II er de tydelig tegnet inn som firkantede men her ligger hodene i dagen og kan sees med det blotte øyset. Kanskje man kan finne ut noe mer ved å studere panelet nok en gang. Siden den en labanken er tapt og den andre tynnet er det vel ikke mulig å se om de var kilt? Derfor ser fig 9 ut som den gjør. Var dette til noen hjelp? hilsen Unn

  2. lars365 Says:

    Hei Unn.

    Ja, det var interessant. Det finnes altså røntgenfotografier som viser naglene. Da tenker jeg at det bør være mulig å sammenligne diametern på forsiden fra røntgenbildet, med det som er synlig på baksiden. Hvis forsiden er større er det et hode der. Hvis diametern er densamme på ut- og innsiden tipper jeg at hodet satt på baksiden. Hvem har tilgang til disse bildene ?

    Selv om labanken er tynnet kan det være mulig å se kiler i naglene, men det avhenger selvfølgelig av hvor mye som er tatt av.

    Vennligst
    Lars

    • Hei Lars I tabell VIII på side 29 i vol 2 vil du finne alle de mål jeg har på nagler, Der er trenagler i labanken notert: 12mm for ‘levelled head) her angitt som forsiden, mens det som kalles ‘the stem’ er 11mm. Så jeg har nok målt diameteren på for og bakside. Som du ser er de relativt tynne og den tykkeste enden ligger på forsiden. Dette fremgår ikke av fig 9 i Tingelstadbooken, antagelig fordi det dog er liten forskjell og fordi tema ble mere interesant i den større sammenheng-

      Nå har jeg et spørsmål til deg. 1100talls skulptur er utført i løvtre: bjerk, pil, lind, or, osp og ask samt noe eik, men ikke furu. Etter midten av 1200tallet brukes nesten utelukkende eik til skulptur. Hvorfor et slikt skifte? Har du noen synspunkter på dete? Noe av grunnen kan være at skulptur på 1100tallet stort sett ikke var høyere enn 1m mens behov for større emner øket etter hvert. Særlig figurer i bjerk er små. Men som snekker ville du teknisk sett ha preferanser når det gjelder tresort om du skulle skjære i tre. Felles for disse skulpturer de glatte overflater og at at alle finere detaljer er utført i trevirket. Justeringer i volumene er ikke foretatt i prepareringslag noe som synes å bli mere utbredt utover på 1200 tallet. Jeg har lest at det i nord Tyskland kom lover om at man måtte skjære i eik. De fikk dermed et konkurranse problem med syd Tyskland hvor man fikk skjære i lind som var mye lettere. Her er også mye diskusjon om man skar i ferskt eller tørket tre. Om verktøyet kunne holdes ‘skarpt’ mener noen at det var ikke noe problem. Kanskje dette var litt rotete Beste hilsner Unn

      • lars365 Says:

        Hei Unn, og takk for svar.

        Det er litt vanskelig å tenke seg en trenagle med et hode som overstiger selve pinnen med kun 1 mm, men det er jo ikke utelukket. Finnes det en mulighet for at det er omvendt – hodet på baksiden og den utkilte delen på forsiden ?
        I samme tabell står det å lese at kilene i disse naglene har en tykkelse på 3 mm. Det vil altså si at de vises på baksiden, eller ? I så fall er jo saken klar.

        Vedrørende ditt spørsmål så er det en vanskelig nøtt å knekke, særlig for meg som ikke driver med skulptering eller har annen førstehåndsinformasjon i emnet.
        Det er nok ingen tvil om at lind er et bedre treslag å skjære i sammenlignet med eik. Men på den andre siden er eik et mere bestandigt treslag, mindre utsatt for både råte og insektsagrepp. Og det kan vel være en fordel hvis skulpturen skal stå i en rå uoppvarmet kirke med ønske om at den skal holde så lenge som mulig ? Kanskje det kan ligge noe der….

        Så er det enklere å skjære i ferskt tre, men man vil få formforandringer etter hvert som treet tørker. Jeg tenker at det ville være en god løsning å grovskjære emnet mens det er rått for deretter å ferdigstille det etter tørking.

        Tja, noen tanker….

        Vennligst
        Lars

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: