Alternativ (min) tolkning
Rammen sitter montert på panelet med både trenagler og jernnagler. En tolkning er at rammen er fiksert med jernnagler før trenaglene er montert.
Jeg har en alternativ forklaring. Det er fordi jeg har oppdaget et sted hvor en jernnagle sitter plassert i kanten av en trenagle. Det er ingen problemer å sette en jernnagle i en trenagle, men det er ikke mulig å borre et hull og montere en trenagle hvor det allerede sitter en jernnagle… Min hypotese er derfor at jernnaglene er satt inn etterpå, og jeg tror at de har kommet til fordi sammenføyningene med trenaglene har blitt slarkete. Hvilket ikke er utenkelig i en gjenstand av tre som utsettes for varierende fuktighet. Her på bildet ser dere stedet hvor jernnagle sitter i trenaglen, som vises til venstre for jernnaglen.
Lars Stålegård
Se Unn Plahters kommentar til dette her.
Rekonstruksjon av et panelmaleri fra middelalderen 
08/02/2011 at 22:18
Vi pleier å bruke uttrykket treplugger der det ikke er hode og trenagler hvis de har hode. Hva mener du?
08/02/2011 at 22:25
Hei.
Jeg har skjønt terminologien dere bruker, etter å ha lest i bøkene til Unn Plather.
Her mener jeg trenagler, som sitter montert med hodet på baksiden og som er kilt på forsiden.
Lars
09/02/2011 at 10:55
Kan jernnaglen allikevel være original og ikke sekundær? – dvs at trenaglen er kilt ut med jernnaglen allerede på et tidlig tidspunkt, før grundering etc.
11/02/2011 at 09:38
[…] Lars Stålegårds observasjoner av overlapping av jernnaglehodet med trenagletuppen viser imidlertid at jernnagler sannsynligvis hører med til den avsluttende fasen. Som Lars beskriver kan de være benyttet til å dempe deformasjoner ved å stive opp strukturen som resultat av slark pga. av videre uttørring og bevegelser i det ferske trevirket benyttet i strukturen. […]
11/02/2011 at 10:26
Det er ingen tvil om at jernnaglen er original. Dette er en høne og egget debatt…
14/02/2011 at 21:48
Kaja – argumenter takk.
Hva mener dere med original ? Før maling ?
Jernnaglene har nok suttit der en stund, men jeg tror ikke at snekkeren hadde til hensikt å montere dem i utgangspunktet. Det er brukt trenagler, som skulle være godt nok, men i tidsrommet mellom tre- og maleriarbeidene har panelet tørket, krympet og slått seg såpass alvorlig at det er blitt behov for stramme opp delene ved hjelp av jernnaglene.
15/02/2011 at 09:35
Det er vanlig å finne jernnagler på panelene. Man går ut fra at disse er originale og har vært skjult av påfølgende krittgrundering og maling. I furupanelene ser Plahter at de ble benyttet for å holde konstruksjonen sammen før hullene for trenaglene ble borret. Jernnaglene ble drevet gjennom rammen og inn i bordene. På denne måten holdt de konstruksjonen samlet mens panelet ble lagt med forsiden (rammesiden) ned og hull for trenaglene ble boret inn fra baksiden.
I panelene av eik ser man et annet system, da det benyttes jernnagler og treplugger istedenfor kilte trenagler. Se forøvrig Plahter 2004, s. 13.) Gir dette mening for deg? Kaja
15/02/2011 at 19:13
Jeg tror ikke at hullene for trenaglene er boret fra baksiden. Det er mere logisk at de er boret inn fra forsiden – da kan man plassere hullene eksakt hvor man vil ha de; på baksiden er det jo ikke så viktig hvor boret kommer ut.
Jeg står fast på min tolkning – jeg mener at på Tingelstad I kom trenaglene på plass før jernnaglene, som jeg tror kom til noe senere som en “nødløsning” da panelet tørket, krympet og slo seg pga at materialene var for råe.
Hvis jernnaglene var der først – hvorfor skulle de da bore et hull på et sted hvor det sitter en jernnagel og det slettes ikke er behov for en trenagel – og på samme gang risikere å ødelegge sin dyrbare navare ? Gir ingen mening for meg.